Visjon og mål

 

BKS AS skal være en koblingsaktør mellom utdanning, næring og forskning innen det marine området - til gjensidig nytte for hele havbruksklyngen.

 Visjon: BLÅ KUNNSKAP I SENTRUM

BKS AS sin visjon er tett forankret til ambisjonen om å utvikle verdens beste akvakultur- og fiskeriutdanning, samt Marin Strategi Trøndelag sin visjon om at Trøndelag skal bli verdens ledende og mest bærekraftige havbruksregion og Norges viktigste på enkelte øvrige deler av den marine sektor.

 

Selskapets formål er å legge til rette for koblingsaktivitet i Blått kompetansesenter, herunder aktiviteter som inkluderer leietakerne i bygget, men også  hele det regionale næringslivet i marin sektor, de videregående skolene og relevante forsknings- og utdanningsinstitusjoner, og andre som naturlig faller sammen med disse.

 

Historien startet en fin vårdag i 2013 i fergekøen på Klett 10-12 kilometer utenfor Trondheim da professor Yngvar Olsen og rektor Bjørnar Johansen tilfeldigvis skulle med samme ferge.  Et tidligere møte gjorde det naturlig for dem å innlede en samtale, og den endte med at Yngvar Olsen tok imot utfordringen med å skape en forankring i NTNU for et samarbeid med Frøya videregående skole. Etter kort tid kom det en ordonnans med følgende budskap fra rektoratet ved NTNU: «Vi ønsker et møte og en avtale». Dermed var eventyret i gang. Etter hvert så vi viktigheten av at også andre forsknings-institusjoner og universiteter ble invitert inn i denne «klyngen». Det gikk da ikke lang tid før både Høgskolen i Sør-Trøndelag fylkeskommune (HiST, nå sammenslått med NTNU) Havforskningsinstituttet HI, Veterinærhøgskolen (nå NMGU) og Veterinærinstituttet VI var inne i samarbeidet. Dette samarbeidet har gitt veldig mange interessante samarbeidsprosjekter.

Starten på en utviklingsvei                                                                                                                                                  

Universitet og høgskole har møtt næring og videregående skole i det miljøet der næringslivet er, og vi har slik revet ned noen unødvendige gjerder, vi har «ufarliggjort» noen miljøer og laget samarbeidsarenaer der næringslivet har møtt studenter og elever, og ikke minst der studenter har møtt næringslivet på næringslivets hjemmebaner.

Samfunnsutvikling

Samfunnsutviklingen med ulike krav fra myndighetene, den stadig mer komplekse strukturen i næringslivet og kvalitetsbevisste kunder har krevd at vi må samarbeide på alle plan. Oljen har via ulike politisk strategiske valg, kunnet løfte Norge inn i en velferd som andre land misunner oss.  Vi trenger flere ben å stå på som nasjon. Vi ser en verdensutvikling som blant annet krever at vi øker matproduksjonen for å dekke befolkningsøkningen. 31. oktober 2011 passerte vi 7 milliarder mennesker på jorda, og Norge passerte 5 millioner mennesker noen måneder senere, og FN opererer med lav, middels og høy vekst som prognoser for befolkningsveksten. Det er den midterste prognosen som danner utgangspunkt for FNs forventning om at vi blir 9,7 milliarder mennesker i 2050 og 11,2 milliarder i 2100. Ett av ni mennesker i verden er pr. i dag underernært (795 millioner), og nesten halvparten av alle barn som dør før de fyller 5 år, dør på grunn av dårlig ernæring.

 

Produksjon av mat

Selv om de er småskalaprodusenter, leverer familielandbruket over 70 % av den maten vi spiser på verdensbasis. Noe av hemmeligheten er at de greier å nyttiggjøre seg små arealenheter hvor maskineri verken er effektivt eller ønskelig.

Familielandbruk er gårdsenheter som er tuftet på familiemedlemmenes arbeidskraft. 500 av verdens 570 millioner gårdsbruk drives som familiebedrifter, og hele fire av ti mennesker i verden har dette som sin hovedinntektskilde.

Hva fisk angår, har en sannsynligvis nådd grensen for hvor mye det går an å høste av villfiskressursene. Her har det globale uttaket ligget på rundt 80 millioner tonn i en årrekke. Den fremtidige økningen i produksjonen av mat fra havet vil først og fremst måtte komme fra en fortsatt vekst innenfor akvakultur.

En stor utfordring er at rundt en tredel av verdens fiskebestander er overbeskattet eller nedfisket, og at denne andelen er økende. FAO, Verdens matvareorganisasjon, har anslått at ulovlig fiske (UUU fiske) ligger på mellom 11 og 26 millioner tonn årlig. Det utgjør således et alvorlig problem for matforsyningen fra havet. Et tilsvarende problem er utkast av fisk. Her er FAO sitt anslag ca. 7 millioner tonn. Disse tallene viser at det er et potensial for vekst i bestandene ved å redusere ulovlig fiske og begrense utkast.

Forurensing, klimaendringer og forsuring

Andre utfordringer for produksjonen av både villfisk og akvakultur omfatter forurensing av det marine miljøet, klimaendringer og havforsuring. Reduksjon og eliminering av forurensing er i mange områder et viktig bidrag til å sikre produksjonen av ren mat fra havet. Det kan se ut som om klimaendringene medfører en forskyvning av fiskebestandene vekk fra ekvator, noe utviklingslandene taper på. Tilpasning til klimaendringer og havforsuring vil være et viktig tema for fiskeriforvaltningen fremover.

Et annet potensial for økt produksjon ligger i nye arter i oppdrett og algeproduksjon med mere. Også bioteknologi, med fremskritt innenfor bl.a. sykdomsbekjempelse, bringer viktige bidrag her. Videre gir nye teknologiske løsninger som offshore akvakultur nye muligheter, og i alt dette er forskning en kritisk innsatsfaktor for å møte utfordringene.

 

God forvaltning viktig

En grunnleggende betingelse for å sikre og styrke produksjonen av mat fra havet, er god forvaltning av ressurser og miljø. Globalt har en i løpet av noen tiår utviklet et omfattende rammeverk med Havrettskonvensjonen og andre avtaler, samt pågående prosesser for kontinuerlig utvikling av dette rammeverket. Tilsvarende er det også på nasjonalt nivå utviklet forvaltningsregimer. Her er det ofte langt mellom liv og lære. Videre utvikling av nasjonale forvaltningsregimer, med vekt på evne til å gjennomføre det internasjonale regelverket, er derfor viktig for å bidra til økt og sikker matforsyning fra havet.

Et viktig norsk bidrag til en god, internasjonal utvikling på dette området kan være økt innsats innenfor bistand på fiskeriområdet og havforvaltning. Nansenprogrammet har gjennom flere tiår vist verdien av forskning for utvikling. Kartlegging av fiskeressursene i mer enn 50 land i sør har bidratt til næringsutvikling der. Det nye Nansen-programmet, som også omfatter akvakultur, bringer denne tradisjonen videre, med større vekt på havmiljøet og en mer økosystemorientert tilnærming til forvaltningen.

Blått kompetansesenter

Matproduksjon i havet er fredsskapende arbeid. Verdens matvarebehov vil øke proporsjonalt med befolkningsøkningen. Spørsmålet er hvor skal denne maten produseres?

Havet er den store, upløyde åkeren på jorden. Vi må ta havet i bruk for en storstilt matproduksjon, ikke bare høste av det som havet gir gjennom uttak av de ville fiskeressursene. Vi forvalter allerede villfiskressursene på en hard måte. Grensen for uttak ble kanskje nådd for mange år siden. Vi vet at flere av villfiskartene i vårt område er inne på rødartlista. Trusselen mot disse artene må vi ta på alvor. Potensialet ligger i mye mere dyrkning i havet. Med dyrking mener vi produksjon av alger, oppdrett og høsting. I dag utnytter vi ikke havrommet! Mulighetene er så mye større. Dette arbeidet vil vi i BKS være med på å legge til rette for.

 

Vi skal være en pådriver for at forvaltning, utdanning og sentrale myndigheter bidrar til og legger til rette for å utnytte den dyrkningskapasiteten som er i havet.

 

Midt-Norge

Akvakulturklyngen i Midt-Norge er betydelig i dag, og det er store utviklingsmuligheter innenfor marin sektor. For å løse ut potensialet som ligger i den marine klyngen i Midt-Norge, kreves enda mer fokus på kompetanse, bærekraft og innovasjon. Også i regjeringens strategi for fremtidig marin forskning fra 2012, HAV21, ble utviklingen av oppdaterte, gode undervisningstilbud innen marine fag og forskning vektlagt. Koblingen mellom næring, FoU- miljøer og utdanningsinstitusjoner i Blått kompetansesenter muliggjør visjonene i HAV21 om en marin utdanning i verdenstoppen.

 

Sjømatnæringen

I Sjømatmeldinga, lansert av Regjeringen ved Fiskeri- og kystdepartementet, ble det også fremmet ambisjoner om utvikling av internasjonalt ledende marine klynger, å være i forskningsfronten på strategiske områder innen marin næringsutvikling, å drive kompetanseutvikling i hele verdikjeden og å ha attraktive utdanningstilbud og kompetente marine kapitalmiljøer. På bakgrunn av dette ble det i Sør-Trøndelag fylkeskommunes strategiplan for perioden 2013- 2016 besluttet at arbeidet med Blått kompetansesenter skulle videreføres.

 

 Forskerprogram

Vi må jobbe aktivt for å få studentene opp fra universitetspulten og ut til møteplassene som næringslivet skaper på kysten.  Studentene må ha sin praksisarena ute i næringslivet, og de må kunne vise seg fram for å skape de gode relasjonene. Næringslivet har behov for unge, interesserte, spennende mennesker som ønsker å ta del i havbrukseventyret.

Vi hadde som mål å få i gang flere PhD-program relatert til sjømatnæringene, både på fangst, havbruk, foredling, ledelse og mattrygghet. Det også vært et uttalt mål at masterstudentene skal gjøre mye av arbeidet med sine masteroppgaver ute i næringslivet.

Vårens vakreste kysteventyr er når veterinærstudentene besøker vår region. BKS og Åkerblå har et samarbeid om å legge til rette for at NMBU legger sine feltkurs til vår region. 30 studenter besøker vår region, smaker på salt sjø og rå laks. Kan det bli en bedre læringsarena? Å kunne komme til vår region der Asgeir og Asgeir er både verter og faglige veiledere, må kunne regnes som en super mulighet. Herrene er av våre aller ypperste på fiskehelse.

Vi har allerede sett resultater av dette arbeidet, for flere av studentene som har smakt på salt sjø og rå laks, har startet sin yrkeskarriere i nettopp AkerblÅ.